Med virkning fra 1.april 2016, er det for første gang godkjent en fuktighetskrem på blå resept til forebyggende behandling av atopisk eksem.

Se video om hvordan det er å leve med eksem

Atopisk eksem/atopisk dermatitt

Generelt

Atopisk eksem/atopisk dermatitt er en inflammatorisk hudsykdom karakterisert av tørr hud, kløe og røde eksemflekker. Atopisk eksem er ikke smittsomt, og opptil 20 % av alle barn i Norge har eller har hatt atopisk eksem før de når skolealder. Omtrent 5 % av de med atopisk eksem utvikler alvorlig besvær. Eksem forebygges og behandles med fuktighetsbevarende og mykgjørende kremer, og ofte er det i tillegg nødvendig med kortisonkrem eller kortisonsalve. Kortison reduserer inflammasjonen og dermed også kløe.

Symptomer

Atopisk eksem starter med tørre flekker på huden som utvikler seg til rødt kløende utslett, og noen ganger med væskefylte blemmer. Eksemet debuterer oftest før fem års alder, men kan også oppstå hos voksne. Hos spedbarn starter det ofte med eksem på kinnene som så kan spre seg til kroppen, ben eller armer. Fra to års alder ser man ofte eksemet ved bøyeleddene (albuer, knær og ankler). Hos tenåringer og voksne befinner eksemet seg vanligvis på hender, ansikt, armer eller ben. For å diagnostisere atopisk dermatitt slår man sammen flere faktorer: tilstedeværelse av kløe og tørr hud, utseende og plassering, samt om pasienten eller en nær slektning (foreldre eller søsken) har eller har hatt atopisk eksem, astma eller høysnue, pollen eller pelsdyrallergi.

Hovedsymptomet ved eksem er kløe, og utbruddene som oppstår skyldes i stor grad at man klør seg. Når eksemet blir verre øker kløen, og jo mer en klorer opp, jo verre blir både kløen og eksemet. Kløen er ofte alvorlig og kan forstyrre søvnen. Eksemets alvorlighetsgrad varierer både mellom individer og over tid hos samme individ. Det er ganske vanlig at personer med atopisk eksem også utvikler andre allergier (f. eks pelsdyr, pollen eller gress) og/eller astma.

Årsaker

Det kan være ulike årsaker til atopisk eksem, og både arv og miljø kan spille en rolle. Hvis en eller begge foreldre har eksem, astma eller allergi øker risikoen. Ved atopisk eksem har ytterste hudbarriere, kjent som hornlaget, nedsatt motstandskraft. Omtrent en tredjedel av pasienter med atopisk eksem har en arvelig mutasjon i et gen som styrer produksjonen av det fuktighetsbevarende proteinet filaggrin. Dette påvirker blant annet sammensetningen av keratin i det ytre hudlaget og fører til en svekkelse av hudens fuktighetsgivende funksjon. Den svekkede hudbarrieren medfører at irriterende stoffer og allergener lettere trenger inn i huden, samtidig som at såpe og vann vil kunne tørke ut huden ved at det naturlige forekommende hudfettet vaskes bort.

Klimatiske forhold spiller også en rolle ved atopisk eksem, og i de nordiske landene opplever omtrent 75 % en forbedring eller å være fri for eksem i sommerhalvåret. Mange føler også at deres eksem blir borte eller forbedres under turer til varmere strøk om vinteren.

Det er beskrevet flere faktorer som kan utløse eller forverre eksemet. Det kan være viktig å kjenne til disse, selv om ikke alle faktorer vil spille en rolle hos alle personer med atopisk eksem:

  • Dusjing og bading gjør ofte huden tørrere, noe som kan føre til økt kløe. Bading i saltvann om sommeren, har derimot vist seg å være gunstig.
  • Varme og svette øker ubehag i huden og kan forårsake kløe. Kløe er særlig vanskelig å motstå om natten.
  • Å klø eller klore på tørre flekker forverrer eksemet, som igjen øker både inflammasjonen og kløen. Det kan føre til en ond sirkel, omtalt som kløesirkelen.
  • Påvirkning ved stress og bekymring er vanskelig å vurdere, ikke minst fordi kløen ved atopisk eksem er søvnforstyrrende, noe som fører til mer stress. Mange opplever imidlertid forverring av sitt eksem under stressende perioder i livet.

Ved atopisk eksem anses vanligvis kosthold å ha mindre betydning. Unntaket er hos svært små barn som har et vanskelig eksem. I slike tilfeller bør man utredes opp mot allergi mot enkelte matvarer som eksempelvis egg og melk. Det er dog viktig å gjøre en relevant utredning før man endrer kostholdet til barn, og ernæringsfysiolog bør kobles inn. For voksne med atopisk eksem har vanligvis ikke kostholdsfaktorer betydning. Se også informasjon om hudsykdommer forårsaket av mat.

Noen mennesker med pollenallergi opplever forverring av sitt eksem under pollensesongen, og det kan være nyttig å ha en god behandlingsplan for pollenallergi.

atopiskt_eksem_V2_02_presentation_NORSKA

Figurtekst

  1. Hos personer med atopisk eksem er hudens ytterste lag svekket, noe som resulterer i en redusert barrierebeskyttelse og en svekket evne til å holde på fuktigheten.
  2. Huden blir dehydrert og tørt eksem oppstår. Irritanter og mikrober trenger gjennom den skadde hudbarrieren og dermed øker inflammasjonen.
  3. Inflammasjonen forårsaker kløe. Om man klorer, øker man skaden på hudbarrieren og inflammasjonen i huden.
  4. Eksemet forverres med rødhet, flassing og områder med sårdannelse.

Behandling

Den sarte hudbarrieren gir tørr hud som medfører en risiko for å utvikle atopisk eksem. Ved tørr hud og atopisk eksem består behandlingen primært av å lindre tørrhet, redusere kløe og inflammasjon, samt å unngå utløsende faktorer.

Egenbehandling

Smør huden morgen og kveld, samt etter kontakt med vann, med en fuktighetskrem som har fuktighetsbevarende og barrierestyrkende egenskaper. I tabellen kan du lese hvor mye krem man normalt trenger per uke.

Vær sparsom med dusj og bad, anvend små mengder med mild såpe. Ta kortere dusjer med litt kjøligere vann for å redusere uttørkende effekt. Det anbefales å bruke dusjolje, samt at man smører seg med fuktighetskrem etter dusjing eller bading.

Forsøk å unngå å klø og klore på eksemet, men i den grad det ikke er mulig anbefales at en heller trykker, kjøler ned eller klemmer forsiktig. Klipp gjerne negler for å unngå kloremerker.

Senk gjerne temperaturen i soverommet og bruk en lett dyne slik at det ikke blir for varmt i sengen.

Unngå klær som sitter for trangt eller klorer og stikker mot huden. Mange opplever ubehag og økt kløe av for eksempel klær av ull mot huden.

Reduser stressfaktorer om det er mulig.

Ved lett eksem kan man prøve med reseptfri kortisonkrem eller kortisonsalve som man anvender på eksemet opptil en uke. Dersom det ikke medfører bedring bør lege oppsøkes.

Ved tilbakefall av eksemet anbefales det å starte behandlingen så tidlig som mulig slik at en kan unngå full utvikling.

Tenk over om det kan være noe som forverrer eksemet, f. eks parfyme, dusjsåpe eller noen situasjoner. Se information om allergisk kontaktdermatit.

Reseptbelagte lokale behandlinger

Ved alvorlige tilfeller av eksem og kløe kreves det at basisbehandlingen med fuktighetskrem kompletteres med reseptbelagte kortisonkremer og salver som fungerer anti-inflammatorisk og kløedempende. Det er viktig at lege ordinerer egnet styrke og at dette brukes i samsvar med et behandlingsskjema som tar hensyn til pasientens alder, plassering på kroppen og alvorlighetsgrad.. Bivirkninger med kortison, når det anvendes riktig, er sjeldne.
Dersom eksemet har blitt infisert av bakterier, kan det være behov for behandling med antibiotika eller antibakterielle midler.

I fall man ikke oppnår ønsket effekt med kortison kan andre typer av inflammasjonsdempende lokale behandlinger, som kalcineurinhemmere, foreskrives av lege.

Ikke-søvndyssende antihistaminer (allergitabletter) har i studier ikke vist generell kløedempende effekt. Dette forskrives således kun i spesielle tilfeller. Derimot kan søvndyssende (sederende) antihistaminer være nyttig ved alvorlig kløe nattestid, for å bedre søvnkvaliteten. Det er i så fall viktig at disse tas på kvelden, og ikke midt på natten, da de har langvarig effekt som kan vedvare i morgentimene om de tas for sent.

Lysterapi

Ved alvorlige former for eksem kan behandling med UV-lys foreskrives av lege. Det er vist at UV-lys i bestemte bølgelengder og doser har anti-inflammatorisk og anti-bakteriell effekt. Denne behandlingen kan dermed fremskynde tilhelingen av eksem. Det kreves at man behandles ca. 3 ganger per uke i opptil 10 uker for at effekten skal være god.

Yrkesrådgivning

Risiko for håndeksem i voksen alder er høyere dersom man har hatt eksem som barn. Spesielt utsatt er de som hadde håndeksem som barn eller de som hadde eksem som var vanskelig å behandle som barn. I tillegg gir tørr hud i voksen alder økt risiko for håndeksem. I enkelte yrker hvor man ofte er fuktig og våt, eller har slitasje på hendene (f.eks frisør eller murer), kan man se håndeksem som er vanskelig å behandle. Det er derfor viktig at disse risikogruppene tilbys yrkesrådgivning for å unngå arbeidsrelatert håndeksem som kan føre til sykefravær og eventuelt behov for omskolering (se informasjon om irritativt eksem).

Om fuktigetskremer:

Fuktighetsbevarende og mykgjørende hudkrem er basisbehandling ved tørr hud og atopisk eksem. Det er viktig at det anvendes fuktighetskrem som både styrker hudbarrieren og som tilfører rikelig med fukt. Minsket uttørring av huden vil dempe kløe. Rådfør gjerne med lege ved valg av fuktighetskrem.
De viktigste egenskaper til vanlige hudkremer er å gjøre de ytre lagene av huden mykere og mer elastisk. I tillegg til dette må kremen styrke hudbarrieren og være fuktighetsgivende. Disse funksjonene oppfylles av spesifikke komponenter som ikke alle hudkremer inneholder.

Et eksempel på en naturlig forekommende fuktbinder som ofte brukes til tørr hud er Karbamid. Karbamid virker ved å bryte ned keratinmatrix som eksisterer mellom cellene i det ytterste laget av huden. Det gjør huden myk og øker den fuktighetsbindende funksjonen i huden. Karbamid har også en barrierestyrkende egenskap. Karbamid kan noen ganger svi, spesielt hos små barn. Da kan andre alternativer være mer egnet. Andre fuktighetsbindende stoffer med liknende virkemåter er for eksempel melkesyre, og allantoin. I fuktighetskremer er det mer vanlig med vannbindende stoffer som propylenglykol eller glycerol.

Den mykgjørende effekten hos kremer er også knyttet til fettsammensetningen, og hudproduktene klassifiseres på bakgrunn av innholdet til for eksempel salve, fet krem, krem eller kutan emulsjon. Sammensetningen påvirker blant annet hvor langvarig og effektiv den fuktighetsgivende funksjonen er. Det er ikke alltid bedre effekt jo fetere en krem er. Sammensetningen av fett og fuktbindere er viktigere.

Ceramider er lipidmolekyler som sammen med kolesterol og andre fettsyrer er en av de mest vanlige komponentene i cellers membran. Ceramidenes fete og fuktavvisende egenskaper brukes i hudkremer for å danne en beskyttende film på huden. Dette reduserer fordampning og fungerer også barrierestyrkende (beskyttende) mot for eksempel mikroorganismer og allergener. Når huden eldes, reduseres mengden av ceramider og kolesterol i hudens ytterste lag betydelig.

cano_tabell 3

Informasjon fra Svenska Läkemedelsverket 2:2005

Siden er utviklet av ACO Hud i samarbeid med Psoriasis og eksemforbundet og LHL Astma og Allergi